Allure of the seas

Cruise altså.. det er bare så fantastisk.

Vi er akkurat kommet hjem fra en uke på et av verdens største cruiseskip «Allure of the seas». Hele familien, 14 personer i alderen 5 – 65 og like gøy for alle sammen. Dette var min andre cruiseferie og begge gangene har jeg valgt RCCL.

Ruten vår var : Barcelona – Palma de Mallorca – Marseilles – La Spezia – Civitavecchia – Napoli – Barcelona.

Klare for avreise fra sydenloungen på Sola.

Vi kom til Barcelona 4 dager før cruiset. Som vanlig bodde vi på hotellet NH Barcelona Centro som ligger veldig sentralt like ved La Rambla. Noe av det vi liker best med Barcelona er å sitte på en av alle de mange gaterestaurantene å spise tapas og drikke sangria. So that’s what we did.

Tapas og sangria på Caputxes.

Etterpå koste vi oss med is og gikk for å se Magic fountains.

Hver morgen hadde vi nydelig frokost på «La Taverneta» rett utenfor hotellet.

La Taverneta

Vi besøkte en av verdens vakreste kirker «La Sagrada Familia», gikk en tur i Gaudi-parken, spiste mer tapas og drakk mer sangria. Vi reiste også en tur til nabobyen Sitges som tok ca 30min med tog. Dette var en kjempekoselig liten strandby med masse koselige butikker og restauranter.

La Sagrada Familia

Oppe i tårnet på kirken

Utsikt fra Gaudiparken

Gaudiparken

Etter noen herlige dager i Barcelona var vi klare for ombordstigning på Allure of the seas. En fantastisk uke på cruise ventet oss.

Vi hadde flotte lugarer med egen terrasse. Meg og Heine hadde litt problemer med nøkkelen til rommet. En del køståing og 3 nye nøkler senere fikk vi gratis champagne levert til rommet i kompensasjon ♥

Complimentary champange

Båten er enorm, og det føles som å gå i en liten by. For å nevne noe finner man for eksempel restauranter, cafêer, butikker, barer, kino, teatersal, isbane, klatrevegg, zip-line, svømmebasseng, minigolfbane, treningssenter, spa og eget casino.

Hovedgaten i båten

Til og med egen Starbucks..

Minigolf første kvelden

Tove, Anett, Åse Johanne og Line

Hver kveld sto et bord å ventet på oss i restauranten der vi fikk servert nydelig 3-retters fra kelneren vår Edwin.

Edwin

Første stopp på ruten var Palma de Mallorca der meg og Heine hadde booket oss guidet segwaytur. Det var en perfekt by å kjøre segway i med masse trange små gater og nydelige bygg. Absolutt verdt den noe stive prisen vi måtte betale.

Segway i Palma de Mallorca

Tilbake på båten fikk vi med oss Mamma Mia musikalen. Oppsetning som om man skulle vært i London eller New York. Kjempebra! Etterpå gikk meg og Anett på stand up show på Comedy Live scenen. Det showet var så utrolig bra at jeg endte opp med å gå tilbake å se nytt show med han 4 ganger.

Klar for show

Dag to våknet vi i Marseilles og bestemte oss for å bli på båten hele dagen. Vi lå stort sett på soldekket. Utseilingen fikk vi med oss fra Anett sin terrasse med bobler i glasset.

Etter middagen tok vi oss en tur på tivoliet før det var duket for stupeshow. Man får virkelig ikke tid til å kjede seg ombord på Allure of the seas, og man får heller ikke mulighet til å få med seg alt som skjer.

Litt småkjølig ikveld Åse Johanne ?

Stupeshow

Dag 3 var vi kommet til Italia og byen La Spezia. Meg, Heine, Anett og Lars skulle reise sammen til Cinque Terre som er 5 småbyer like utenfor La Spezia. Det er vanligvis mulig å ta tog, båt eller spasere mellom byene, men pga mye vind gikk ikke båtene, og det var bare mulig å gå mellom to av byene. Derfor var det ganske stor pågang på toget. Vi var heldige å kom oss på toget før den verste køen, og første byen vi besøkte var Monterosso. Her tuslet vi rundt i idylliske omgivelser med trange gater, fargerike hus, gatemusikanter og nydelig utsikt mot havet.

Monterosso

Neste stopp var byen Vernazza. Nok en nydelig liten by men en del mindre en forrige. Vi tok oss en is i solsteken og utforsket den lille byen gjennom små smug og bratte trapper.

Vernazza

Vi valgte å kun reise innom 3 av de 5 byene siden tiden var såpass begrenset. Siste stopp ble Riomaggiore. En nydelig liten perle hvor vi koste oss på cafê før vi satte oss på toget tilbake til La Spezia.

Riomaggiore

Vel ombord på båten igjen kunne den norske kapteinen Jonny melde om «motion in the ocean» pga sterk vind og det begynte å kjennes. Dette førte til at det ble en tidlig kveld for meg og min balansenerve. Men før det tok vi turen på kveldens headliner som var konsert med Tenors of Rock, en gruppe sammensatt av 5 rockevokalister fra England. Vi var virkelig imponert og fornøyde med konserten, faktisk så fornøyde at vi gikk på samme konsert dagen etterpå. Tommel opp 🙂

Dagen etterpå våknet vi i byen Civitavecchia som er en liten havneby et par timer fra Roma. Vi ble på båten i stekende sol, og noen timer etter lunsj tok meg å Heine en pause fra solen. Det ble en treningsøkt i det utrolig flotte å velutstyrte treningsrommet. (Det lettet litt på samvittigheten over all den gode maten vi daglig stappet i oss)

Siste stopp var Napoli og vi var klare for ny utflukt. Det ble frokost på lugaren før vi satte oss på bussen. Første stopp var vulkanen Vesuv. Vulkanen er mest kjent for sitt utbrudd i år 79 som begravde de romerske byene Pompeii og Herculaneum. Disse er i dag delvis utgravd og er blitt store turistattraksjoner som gir et innblikk i livet i Romerriket.

Frokost på terrassen før avreise

Stien opp til kraterkanten

Ned i krateret til Vesuv

Utsikt over Napoli

Utsikt mot Pompeii

Neste stopp var Pompeii der vi skulle ha en guidet tur gjennom ruinene som er veldig godt bevart. Men først litt pizza ♥

Mmmmmm

Det var imponerende (og varmt!) å spasere rundt i ruinene å se alt fra amfiteateret, flotte boliger, veggmalerier, bordeller og offentlige bad.

Vulkanen Vesuv i bakgrunnen

Tilbake på båten var det duket for gallakveld og alle kledde seg i finstasen. Hele gjengen samlet seg til et glass champagne og tok bilder hos fotograf før middagen.

Moet Chandon

Så var det Casino !!! For min del bare som tilskuer.

Heine ved BlackJack-bordet

Siste dagen var vi til sjøs og jeg startet med en times massasje i spa avdelingen før frokost. Vi hadde planlagt å ligge i solen hele dagen, men selvfølgelig var det overskyet hele dagen. Siden solen glimret med sitt fravær ble vi med på Bingo. Tydeligvis en god idê da jeg stakk av med den ene hovedpremien på  100$ – Jippiii. I tillegg ble jeg trukket ut som vinner av en airbrush tattoo som jeg ga videre til Georg.

Georg med bingopremien airbrush tattoo

Siste middagen ombord overrasket vi mor med en bursdagsfeiring på forskudd. Kelnerne kom i samlet flokk med bursdagssang og kake. Vi hadde pakket inn et av bildene vi tok hos fotografen kvelden før. Det var den perfekt avslutningen på cruiset.

Familiebildet

Så var cruiset og ferien over for denne gang og vi seglet inn i solnedgangen…

Take me back !!!

Nå er det en uke siden vi reiste fra Hawaii. Jeg lengter tilbake allerede …

Men det var selvfølgelig veldig gøy å komme hjem til pelsdotten min igjen :

Heldigvis tok jeg masse bilder på turen, så jeg drømmer meg tilbake med noen flere glimt fra paradis ❤️

Utsikt fra toppen av Olomana

Waikiki beach

 

Lanikai beach

Ka’ena Point

Waikiki beach-selfie

Lanikai pillbox

Kekaha Kai State Park (Big Island)

Krystallklart hav

Green sand beach (Big Island)

Havskilpadde

Hawaii er virkelig et helt nydelig sted jeg anbefaler alle å reise til.

Jeg vil definitivt tilbake! (..snart)

Hawaii – du har vært fantastisk !

Rike på opplevelser, men blakke som noen kirkerotter reiser vi fornøyde hjem igjen til Norge.

Drømmen er å komme tilbake på et senere tidspunkt å oppleve mye mer av disse fantastiske øyene. Men frem til da får vi leve på gode minner og bilder fra alt vi har opplevd.

ALOHA

Big Island

Vi har opplevd så mye og har så mange inntrykk å fordøye at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Mandagen fløy vi over til Big Island, som er den største og sørligste av de 8 øyene som utgjør Hawaii.

Hovedgrunnen til at vi reiste over til Big Island var at Anett skulle besøke sin gode venninne Renate, som både jobber og bor her nede.

Fantastisk heldige som vi er ordnet hun at vi fikk bo, for en billig penge, på hotellet som tilhører University of Nations. Det var veldig gøy å se hvordan hun bor og hvordan hun har det. Etter litt startproblemer hos Avis bilutleie, der prisen på leiebil plutselig ble mer en dobbelt så høy som først antatt, endte vi opp uten leiebil. Heldigvis er det mye innen gåavstand fra basen der vi bodde.

Navneskilt på rommet vårt ved University of Nations

Utsikten fra rommet

Etter litt omvisning og lunsj gikk vi ned gjennom den lille byen Kona, og la oss på stranden. Vi tok med oss en hel haug av brosjyrer for å prøve å bestemme hva vi ville se de neste dagene. På stranden møtte vi også Anne Berit , som er en annen venninne av Anett. Hun er her nede på ferie for å besøke en familie som går på University of Nations. Denne familien disponerer bil, og tilbydde seg å bli med på en utflukt dagen etterpå.

På kvelden spiste vi fantastisk mat langs sjøkanten på » Kona Inn».

Renate og Anett på «Kona Inn»

Vi startet tirsdagen i et behagelig tempo, da vi hadde bil fra klokken 10. Det endte opp med at  det bare ble meg, Heine, Anett og Anne Berit som lånte bilen. Renate hadde en del jobb og avtaler denne dagen, og Audhild, som eier bilen, fikk heller ikke anledning til å bli med.

Anne Berit, som allerede hadde vært her en liten stund, kunne fortelle oss om en gjemt liten strand som visstnok skulle være helt fantastisk. Vi bestemte oss for å dra dit.

Landskapet her på Big Island har veldig store kontraster, og er veldig annerledes enn naturen vi opplevde på Oahu. Big Island er nemlig laget av 5 forskjellige vulkaner, én utdødd, én hvilende og tre aktive. På vei til stranden kjørte vi gjennom en «lavaørken» hvor vi stoppet for å gå inn i en grotte.

På vei inn i grotten

Denne lille krabaten gjemte seg inne i grotten

 

Landskapet rundt grotten, og så langt man kunne se, var lava.

Vi svingte av hovedveien og inn i Kekaha Kai State park. Her kjørte vi ned en utrolig humpete og lite vedlikeholdt vei. Det er flere veier og steder folkene her på Hawaii ikke vedlikeholder for at det skal bli vanskeligere for turister å ta seg hit.

Selve turen fra parkeringsplassen og frem til stranden var en opplevelse i seg selv. Vi måtte gå ca 25 minutter, og store deler av turen gikk vi over lava. Det var veldig varmt og ulendt terreng, men allikevel utrolig gøy. Vi gikk forbi to vakre strender på veien, men vi skulle videre til den tredje (og beste).

 

Lavalandskap

Da vi var nesten fremme hadde vi utsikten av lava og vulkan på ene siden, og kritthvit sandstrand og krystallklart vann på andre siden.

Her går vi midt imellom sandstrand og lava

Til slutt kom vi frem til en perfekt liten kritthvit og nesten folketom strand. Her ble det tid til både soling og bading. Vi hørte noen snakke om at de hadde sett skilpadder på den ene siden. Vi tok med en snorklemaske å klatret ut mellom lavasteinene for å prøve å få øye på dem. Gjett om jeg ble i ekstase når jeg så hodet på en skilpadde dukke opp over vannflaten, og ikke minst når den ene skilpadden svømte rett på meg. Jeg har desverre ingen bildebevis på de skilpaddene, men det er helt sant , de var der – jeg lover 🙂

Makalawena Beach

Vi kunne nok vært mange timer på denne stranden, men siden vi hadde billetter til Island Breeze Lū’au senere på ettermiddagen måtte vi tilbake.

En lū’au er en tradisjonell fest på Hawaii som både inneholder herlig mat og underholdning i form av musikk og bl.a hula dansing. Som turist er det hele et arrangement man melder seg på. Vi fikk servert en nydelig buffet som bl.a inneholdt «Kalua Pig». Dette er en gris som er stekt i en «underjordisk» ovn.

Her er grisen akkurat tatt opp fra ovnen.

Kalua Pig

Etter maten var det klart for danseshow. Her fikk vi se alle de tradisjonelle dansene til de polynesiske øyene.

Det var utrolig dyktige folk, men selve danseshowet var kanskje noe langtekkelig.

Så var det onsdag, og vår siste dag på Big Island.

Igjen var vi så superheldige å få låne bil (tusen takk til Audhild og Einar – vi er evig takknemlige). Med Anett som sjåfør var meg, Heine og Anne Berit klare for å utforske mer av øya. Vi kjørte avgårde rett etter frokost, og første stopp på veien var Kona Joe Coffee. Denne kaffeplantasjen ligger i fantastiske omgivelser, så vi fikk nyte smaksprøver til en fantastisk utsikt.

Kona Joe kaffeplantasje

Vi fortsatte kjøreturen videre sørover helt til vi nådde det sørligste punktet «South Point». Her hoppet Heine et par ganger fra noen klipper på ca 8-9m (vi jentene turde ikke).

South Point

Cliffjumping!

Vår neste destinasjon var like i nærheten av South Point, nemlig Green Sand Beach. For å komme ned til selve stranden kan man gå ca en time til fots, eller man kan betale (dyrt) for å bli kjørt ned. Selv om vi veldig gjerne ville gått ned hadde vi rett og slett ikke tid. Plassert bak på et lasteplan ble vi transportert nedover til stranden. Her var det bare å tviholde seg fast for her var det både veldig bratt og humpete. Vi fikk oss noen gode latterkuler underveis, og turen ned viste seg å bli en opplevelse i seg selv (og vel verdt pengene).

Green Sand Beach altså – jeg har aldri sett lignende natur – punktum. Det vises ikke så tydelig på bilder, men sanden var en blanding av gull og grønn.

Papakōlea Beach (Green Sand Beach)

Grønn-gullfarget sand

Fra en farget strand til en annen. Nå gikk nemlig turen videre til Black Sand Beach. Den svarte sanden er laget av lava som har rent ut i sjøen og eksplodert på grunn av avkjøling.

Punalu’u Beach (Black Sand Beach)

Skilpadder på Black Sand Beach

Herfra gikk veien videre til Hilo, som er den største byen på Big Island. Her stoppet vi for å kjøpe med oss litt niste som vi skulle spise ved vår neste destinasjon : Rainbow Falls. Vi hadde ingen store forventninger til fossen, men siden den nærmest var på veien fant vi ut at det var et greit sted å stoppe.

Rainbow Falls

Som forventet var det ingen gigantfoss som ventet, men absolutt et fint sted å spise nistepakken.

Siden jeg og Heine hadde et fly å rekke tilbake til Oahu, måtte vi starte på hjemturen. Raskeste veien fra Hilo til Kona er  tvers over øya på veien «Saddle Road». Veien når en maximumshøyde på 2021m, og underveis kjører man med vulkanene Mauna Kea og Mauna Loa på hver sin side av veien.

Før vi nådde toppen var begge vulkanene innhyllet i skyer, men på mirakuløst vis (vi hadde tross alt en prest i bilen) lettet skydekket akkurat idet vi nådde toppen.

Skydekket letter fra Mauna Kea

Solen var akkurat i ferd med å gå ned, og det synet vi fikk se med vulkanen Mauna Kea i solnedgang kommer jeg aldri til å glemme. Det var ubeskrivelig vakkert.

Mauna Kea i solnedgang

Det er ennå så mye vi skulle ønske vi fikk se her på Big Island, men dette var alt vi rakk for denne gang.

Gjensyn med storesøs, Benihana og Lanikai Pillboxes

Fredag og stranddag ! Perfekt, siden været aldri hadde vært bedre.

Vi ble liggende på stranden helt til vi gikk for å vente på at storesøs skulle ankomme hotellet !!! 🙂  Det er alltid kjempegøy å møtes igjen, og det føles som vi aldri har vært borte fra hverandre.

Meg og storesøs 🙂

Vi fortsatte stranddagen som ble avsluttet noen timer senere med en fantastisk solnedgang.

Solnedgang på Waikiki beach

Hver fredagskveld skytes det opp fyrverkeri fra hotellet Hilton Hawaiian village, så vi gikk dit for å få det med oss. Det var vel ca 5-6 minutter med raketter, og siden forventningene ikke var skyhøye var vi alle positivt overrasket og fornøyde med showet.

Like etterpå skulle vi spise, og søs hadde booket bord på den japanske restauranten Benihana.

Her ble vi plassert rundt et bord sammen med 5 andre, og det var en stor stekeplate i midten. Etter en liten stund kom kokken som skulle tilberede det som var bestilt. Han startet med å tromme, trikse og sjonglere med stekespadene, og fortsatte showet med alle mulige triks og treffende kommentarer helt til alle hadde fått servert maten sin.

Kanongøy – både et bra show og nydelig mat!

Kokken Kevin

Lørdagen hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Kailua og Lanikai Beach, og siden vi ikke fikk gått opp til Lanikai pillboxes sist gang, var det på programmet idag.

Etter en times venting på bussen var det tre utålmodig sjeler som endelig kom seg avgårde. Underveis plasket regnet på ruten, og vi var redde at det hele ville bli en bomtur.

Da vi ankom Kailua hang skyene ennå tungt, men solen var i ferd med å sprekke igjennom noen steder. Vi bestemte oss for å gå den lille toppturen før vi gikk på stranden. Anett,som mildt sagt er lite begeistret for toppturer, hadde ingen valg  (joda, neida..joda) og måtte bli med oss opp til toppen.

Lanikai pillbox hike

Det var en litt varmere og brattere tur en vi hadde trodd på forhånd, men til fantastisk utsikt på toppen koste vi oss omsider med lunsj.

På toppen av første pillbox

Så var det tid for Anett sin favorittaktivitet : Soling og bading på (en av verdens vakreste strender) Lanikai.

Været var blitt mye bedre med tidvis blå himmel og strålende sol.

Etter stranden fikk meg og søs noen timer på shoppingsenteret «Ala Moana», før vi avsluttet kvelden med middag på Yard House, der Heine fikk testet litt flere øltyper.

Yard House

Aloha !

Koko Head, Hanauma Bay, Ka’ena Point og Ehukai pillboxes

Uten noe nevneverdig bikiniskille var jeg redd for å komme hjem like snøhvit som jeg reiste ned. Vi trengte soling. Tirsdag ble det defor stranden på oss hele dagen! Vi klinket til med både solsenger og parasoll for anledningen, og aldri før har vi noensinne betalt mer for å ligge på en solseng! 50$ – Ran.

På kvelden reiste vi til en restaurant vi var anbefalt. «678» – Virkelig en opplevelse. Dette er en koreansk restaurant hvor kjøttet man bestiller blir tilberedt på en grill som er innfelt i bordet man sitter med. Kjøttet kan man dyppe i flere forskjellige sauser og tilbehør som står klart på bordet når man setter seg. NAM !     Onsdagen var vi klare for å bestige nok en utdødd vulkan. Denne gangen var det Koko Head Crater som sto for tur.

Koko Head og Hanauma Bay sett ovenfra (bilde funnet på internett)

Koko Head

For å komme til toppen her går man opp fjellsiden langs  «togskinner» som ble laget for å frakte forsyninger til de militære bunkersene på toppen.  Det er 1048 trappetrinn opp. (Kan sammenlignes med Stoltzekleiven i Bergen)

1048 trinn til toppen

Kondisjonstrening på høyt nivå, så det ble noen pauser til knipsing av bilder (les pustepauser) underveis.

Underveisbilde/kamuflert pustepause

Rimelig varm og svett

Jeg ble så glad da jeg så det sto «50 TO GO» , og begynte å telle.. Etter ca en (varm) halvtime var vi på toppen, og den fantastiske utsikten som møtte oss verdt hvert skritt.

Utsikt fra toppen av Koko Head

Veien ned gikk mye lettere, men det gikk hardt ut over lår og knær. Veldig klare for et bad gikk vi rett over veien og ned til det populære naturreservatet Hanauma Bay. Her ble vi noen timer i solen før det kom både skyer og regn.

Hanauma Bay

Kvelden tilbragte vi på  restauranten «Yard House» som, til Heines glede, har verdens største utvalg av øl på tappekran.

Så var det torsdag og vi måtte ha en prioriteringsrunde etter frokost. Med så mange anbefalinger og steder vi vil se, er det jammen ikke lett å velge. Vi endte opp med å leie bil for å prøve å rekke flere ting på en dag. (Bussen er mye billigere, men kan fort ta en liten evighet)

Dagen startet med å kjøre til vestkysten.  Den siden er sett på som den lokale og mer «fattige» delen av øya, men en skjult skatt med lite turister. Målet for turen til vestkysten var å gå til Ka’ena Point som er det  vestligste punktet på øya. Turen er ingen utfordring, da man går langs en grusvei nesten helt frem. Men i motsetning til de andre turene våre der belønningen stort sett kom på toppen,  er denne turen nydelig, langs krystallklart vann og svarte lavasteiner, fra begynnelse til slutt.

Ved Ka’ena Point kan man være heldig å se bl.a. hvaler, seler og albatrosser. Underveis så vi noen albatrosser, og helt fremme var vi heldige å fikk sett en sel.

Ka’ena Point

Ser du selen ?

Etter turen til Ka’ena Point bestemte vi oss for å kjøre til nordsiden av øya. Det gjør absolutt ingenting å bruke litt tid i bilen når du har denne utsikten underveis :

Vi var anbefalt å gå en tur dersom vi var på nordsiden som heter Ehukai pillbox hike. Siden vi hadde nok av tid så plottet vi inn gps’en å kjørte til Ehukai. Etter litt om og men fant vi den lille grusveien som førte oss inn i skogen. Selve turen var verken særlig lang eller bratt, men i veldig fine omgivelser inne i skogen. For å komme til bunkersen med den beste utsikten måtte vi gå forbi «adgang forbudt»- skilt.  Så med litt klump i magen ble jeg med ned. Det viste seg heldigvis å være helt vanlig å gå dit da vi møtte flere andre på veien.

Adgang forbudt

Fra bunkers nummer to fikk vi en fantastisk utsikt over nordkysten.

North shore

Vi hadde en liten stopp i den lille surfebyen Haleiwa på veien tilbake til Waikiki.

Nå får det bli et par stranddager fremover for å fordøye litt inntrykk (+ prøve å bli en liten nyanse brunere). Imorgen kommer søs – Hurraaa !!!

Diamond Head

Et lite flashback til dag 1 her på Hawaii !!

Etter uendelig mange timer på fly (i midtsete) så var vi slitne og klare for å stupe i seng da vi kom til hotellet. Vi bor på Vive Hotel Waikiki, som er helt supert !

Etter bare 3-4 timer med søvn var vi lys våkne – thank you jetlag! Heine kom med den supre ideen at vi kunne skynde oss avgårde å muligens rekke å se soloppgangen fra toppen av den døde vulkanen «Diamond Head».

Diamond Head sett fra Waikiki beach

Vi hoppet i en taxi å krysset fingrene for at vi skulle nå frem i tide. Da vi kom frem og hadde betalt den ene dollaren hver der koster å gå opp til krateret, ble vi møtt av et folkehav. Tydeligvis var det flere som hadde tenkt det samme som Heine.

Sammen med ca 2000 japanske turister gikk vi i samla flokk oppover stien. Det var laget sti helt opp til trappene som førte oss helt til toppen. Ting gikk ganske sakte, å vi fikk ikke helt den turopplevelsen vi hadde forventet.

Utrolig nok nådde vi toppen akkurat i tide til å se soloppgangen. Været var ganske overskyet, men vi fikk sett en nydelig utsikt av både soloppgangen og byen.

Soloppgangen sett fra Diamond Head

Vi fikk et tips som jeg deler videre, prøv å være ved inngangen i god tid før de åpner kl 6, da kommer du inn før rett busslastene med japanske turister.

Flokk av japanske turister

Men det var uansett en fin start på dagen da vi allikevel var jetlagged. Diamond Head – check !

Dagen fortsatte med litt vandring i Waikiki. Været var ennå ganske overskyet, og vi fikk noen lette regnskyll over oss underveis.

Stilig tre langs Waikiki beach

Mens vi ventet på bedre vær spiste vi lunsj på fantastiske Cheesecake Factory. I Love ❤️

Endelig kom solen frem og vi tok turen ned på Waikiki Beach. Nydelig strand med krystallklart vann,( men utrolig mye folk).  Livsnytelsen var igang å vi visste dette var starten på en fantastisk ferie !

Waikiki Beach

Solnedgang Waikiki Beach

Lanikai

Etter gårsdagens langtur var vi klare for litt mindre utfordringer idag. Vi tok bussen til Kailua og leide oss sykler her for dagen! Utrolig koselig område å sykle rundt i.

Vi var anbefalt å sykle ned til Lanikai beach.. So that’s what we did.

Hello paradise !!!

Vi ble her noen timer å slikket sol, syklet litt til og tok bussen tilbake til Waikiki 😃

Olomana Three Peaks

ALOHA !

For en utrolig opplevelse vi hadde igår. Vi ble anbefalt å gå en topptur her på Hawaii som heter Olomana Three Peaks trail. Det er en tur på ca 5  timer gjennom fantastisk natur.

«YOLOmana» trail .. Haha

Som man hører av navnet innebærer turen 3 topper, og veien dit er både krevende og utfordrende gjennom skoger, klatring i fjell og rappelering ned bratte fjellsider.

Veien opp til første peaken «Olomana» er det lengste og bratteste partiet. Jeg fikk allerede kjenne på både maxpuls og adrenalin. Tydeligvis har jeg mer høydeskrekk enn jeg trodde. Før man når toppen må man klatre over et lite fjell med hjelp av tau. For meg var dette veldig uvant og mestringsfølelsen var stor da jeg nådde toppen.

Gjennomsvette, anpustne og med skrekkblanda fryd nådde vi «Olomana» og ble  belønnet med denne fantastiske utsikten :

Utsikten fra toppen av første peak «Olomana»

Peak to og tre..

Veien videre til andre peak «Paku’i» gikk ganske fint uten alt for store utfordringer. Omringet av vakker natur på alle kanter og med den tredje og siste peaken rett foran oss.

 

Tredje peak «Ahiki»

Veien videre for å komme seg opp til tredje peaken er ned en bratt fjellside fra peak nr to. Her må man holde seg i noen slitte tau som henger festet i trerøtter og rappelere ned. Det er veldig bratt og langt ned, og å falle er rett å slett ikke en mulighet hvis man vil overleve!

Veien videre til siste peak ..

Jeg bestemte meg for å prøve, siden målet var å komme seg opp alle tre toppene. Med skjelvende hender og føtter satte jeg utfor kanten. Det gikk ganske fint et stykke ned, men så kom et veldig bratt parti uten noe gode steder å plassere beina. Jeg ble stiv av skrekk og klatret opp til nærmeste trerot for å hente meg inn. Heine hadde ingen problemer med å klatre og rappelere, så han gikk opp og ned flere ganger for å vise meg å prøve å guide meg ned.

Jeg bestemte meg for å prøve meg på siste biten en gang til. Denne gangen kom jeg litt lengre ned, men sklei litt og ble grepet av panikk. Så med bare ca en meter igjen ble redselen for stor. Når kroppen er så skjelven og redd brukes utrolig mye krefter på dette og jeg fant ut at det beste for meg var å komme meg opp på trygg grunn. Heine klatret opp igjen med meg til peak 2. Her satt jeg å ventet mens han fikk fullføre siste peak.

Skuffelsen var ganske stor da jeg innså at jeg ikke kom meg videre..

 

Skuffet!

Super-Heine fortsatte turen og jeg kunne se han småjogge opp partier av den bratte toppen. Han var tilbake etter en god halvtime og var veldig fornøyd med å kunne ta noe av turen i et bra tempo. (For med meg på slep går det sjelden fort i tillegg til mye guiding underveis). Jeg ble ganske lettet da han sa at det hadde vært en del krevende partier opp og ned siste toppen, da følte jeg at jeg hadde tatt det rette valget.

Heine på toppen av tredje peaken «Ahiki»

Etter litt påfyll av nøtter og vann startet vi på tilbaketuren. Jeg merket at jeg allerede var blitt mye tryggere når det kom til klatrepartiene, så hjemturen var veldig fin og uten for mye adrenalin.

 

Vel nede var vi slitne både i kropper og hoder. For oss krevde denne turen veldig mye både konsentrasjon og koordinasjon. Men det var en fantastisk tur og opplevelse, og absolutt et minne for livet ❤️

Og just to make it clear, Heine var altså oppå her :

 

Del dette:

Siden jeg alltid har drømt om min egen blogg … Tadaa .. here it is !

» If you can dream it, you can do it «

                                                      -Walt Disney-